Snart 4 uker

Du verden som tiden flyr. På torsdag er gutten vår 1 måned. Han har nå snart vokst fra størrelse 56. Jeg syns det ikke var så lenge siden den lille krabaten svømte i den størrelsen. På fredag blir det vektkontroll på helsestasjonen. Blir spennende.
De siste , snart 4, ukene har vært litt av en periode. Masse frustrasjon, lange netter og mye skriking. Men det er liksom som om dette er helt fint. Det er liv i huset!! Mikkel vet å si fra når han vil ha melk fra mor. Om vi takler disse lange nettene? Å joda. Vi holder motet oppe. Vet at dette er bare en kort periode i det lange herlige livet til Mikkel og oss. Snart løper han rundt i huset, velter potter, tisser på seg i tid og utide og vi kommer garantert til å le av den første måneden hvor vi var så slitne. Midt oppi alt dette tenker jeg hele tiden. Dette kan da ikke være så vanskelig å takle? En må bare takle det og menneske har jo gjort dette i millioner av år. Etter mye tenking kom jeg frem til at, iallefall jeg, har mye å tenke på i tillegg til å være pappa. Jeg er på jobb hver dag og har et hus hjemme som må stelles og ordnes og midt oppi det hele så prøver jeg å få på plass garasjen. Jeg mangler ikke tid, det er tid nok til alt, men man kan bare ikke greie alt på en gang!!

Mikkel sover også en del. Det bare føles som om han ikke gjør det noen ganger...hehe. Igår sov han på brystet mitt ganske lenge mens vi satt i sofaen og så på tv. Og det er disse stundende som virkelig gir en energi igjen. Det at man føler man har kontakt med den nye sjefen i huset.

Så hvordan er det egentlig å være nybakt far?
Kunne skrevet en hel roman etter bare 4 uker. For det er så mye å fortelle om hvordan det er å være far. Ikke minst en stolt far! Jeg søker hele tiden etter å fylle tiden med bidrag til å gjøre dagene lettere for mor og barn og det er dette som er far sin rolle. Jeg kan ikke gi barnet melk, slik som indianermenn i Amazonas gjør. Men jeg kan gjøre så mye annet. Massere Tove, holde Mikkel og la han sove litt hos meg, lage middag, vaske huset, fyre i peisen, skifte bleie, handle inn mat, ta imot gjester, gi Tove det hun trenger når hun ammer og være en sosial person. Nå høres det jo igjen ut om jeg gjør alt hjemme, men sett i betraktning av at Tove ammer Mikkel nesten hver annen time gjennom døgnets 24 timer, så gjør jeg mine gjøremål med glede. ALL RESPEKT TIL ALENEMØDRE I DENNE VERDEN!! Så de fedrene som føler de ikke kan eller vet hvordan de skal bidra.......slipp fantasien løs, lær deg noen husvaskregler og vips så vil oppgavene komme som på en snor. Det er nok å ta tak i. Det er ikke vanskelig å innrømme at jeg gleder meg til garasjen er ferdig så jeg får lettet litt på samvittigheten og får mer tid sammen med Tove og Mikkel.

Vel, nå er jeg på jobb og må vel passe den også :-)
PS! Når det gjelder min versjon av fødselshistorien så tror jeg at jeg lar den ligge. Tove har skrevet sin versjon og jeg har kommet med litt input der.

Jeg er blitt pappa....

..kommer sterkere tilbake på denne bloggen om hvordan det er å være far. Ikke minst legge ut min versjon av fødselen. Som var temmelig dramatisk.