Nå begynner jo tiden å nærme seg. 10 uker igjen nå til nuuno planlegger å komme til verden. Akkurat nå sitter jeg på bussen til Kongsberg og skal være borte fra Tove ei uke. Om jeg er bekymret? Klart jeg er det. Og ikke minst det å savne det å våkne opp hver morgen og kjenne sparkene på magen, eller høre Tove sier;" skynd deg å kjenne. Nå sparker han igjen". I helga var vi på tur i Børgefjell. Ja, Tove var med, sprek som hun er. Jeg tok det meste av bagasjen så hun ikke hadde så mye å bære selv. Vi hadde en flott tur uten større problemer og det virket som nuuno koste seg. Men så snart Tove satte seg ned en lengre stund begynte nuuno å sparke. Kanskje ville han mer på tur?
Jeg gleder meg allerede masse til å komme hjem igjen iallefall. Selvom nuuno fortsatt er i magen til Tove så føler jeg liksom at jeg har et nært forhold og savner han allerede :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar